J Gambl Stud. 2017 Apr 26. doi: 10.1007 / s10899-017-9693-3.
Megías A1,2, Navas JF3, Perandrés-Gómez A1, Maldonado A1, Catena A1, Perales JC1.
Abstrakt
Å sette penger på spill gir forventningsfull usikkerhet, en prosess som har vært knyttet til sentrale trekk ved gambling. Her undersøkte vi hvordan læring og individuelle forskjeller modulerer stimulansen før negativitet (SPN, en elektroencefalografisk signatur av opplevd usikkerhet om verdsatte utfall) hos pasienter med gamblingforstyrrelser (BNP) og sunne kontroller (HC), under en ikke-gambling beredskapsopplæringsoppgave. Tjuefire BNP og 26 HC-er utførte en kausal læringsoppgave under forhold med høy og middels usikkerhet (henholdsvis HU, MU, null og positiv cue-output-beredskap). Deltakerne ble bedt om å forutsi utfallet prøve-for-rettssak, og om regelmessig å bedømme styrken av beredskap-utfallets beredskap. Et pre-resultat SPN ble hentet fra samtidige elektroencefalografiske opptak for hver deltaker, usikkerhetsnivå og oppgaveblokk. De to gruppene lærte på samme måte å forutsi forekomsten av utfallet i nærvær / fravær av signalen. I HCs reduserte SPN-amplitude etter hvert som resultatet ble forutsigbart i MU-tilstanden, en reduksjon som var fraværende i HU-tilstanden, hvor resultatet forble uforutsigbart under oppgaven. Viktigst, BNPs SPN forble høy og ufølsom for oppgavetype og blokk. I BNP var SPN-amplituden knyttet til preferanser for spill. Når begge gruppene ble vurdert sammen, var også SPN-amplitude relatert til impulsivitet. BNP viste således en unormal elektrofysiologisk respons på usikkerhet i utfallet, som ikke kan tilskrives feil beredskapslæring. Forskjeller med kontroller var større hos hyppige spillere av passive spill, og mindre hos spillere av mer aktive spill. Potensielle psykologiske mekanismer som ligger til grunn for dette settet med effekter blir diskutert.