J Gambl Stud. 2017 oktober 16. doi: 10.1007 / s10899-017-9718-y.
Abstrakt
Denne studien tar sikte på å teste anvendelsen av insentiv-sensibiliseringsteorien på spilleautomatens spilladferd. Teorien antyder at for pengespillere (PG) styrker pengespill responsen fra motivasjonsveier i midthjernen til spillesignaler, og fremkaller sterk lyst, uavhengig av smak. Ikke-problemiske spillere (NPG) opplever svakere endringer i motiveringsveier, slik at smak og ønske forblir assosiert. Derfor er det spådd at det å ønske å gamble vil være større enn å like PG-er, men det vil ikke være noen forskjell for NPG-er; ønsker vil være større for PG enn for NPG; og vil, men ikke like, forutsi om PG fortsetter å spille, mens begge vil forutsi dette for NPG. Under pengespill på en online simulert spilleautomat vurderte 39 PG-er og 87 NPG-er 'liking' og 'wanting'. Deltakerne spilte minst 3 blokker på 10-20 spinn, og hadde da muligheten til å spille opptil 4 ekstra blokker; For å fortsette å spille måtte de fullføre en anstrengende oppgave, slik at "antall blokkerte blokker" fungerte som et ekstra indirekte mål på å ville. Resultatene støttet hypoteser bortsett fra det indirekte målet om å ville (antall blokkerte blokker).
Nøkkelord:
Trang, glede, problemspilling; gambling; Hedonic belønning; Insentiv-sensibilisering; like; Patologisk pengespill; Spilleautomat; Trang; ønsker
PMID: 29038980
DOI: 10.1007 / s10899-017-9718-y
;