År : 2011 | Volum : 6 | Problemet : 26 | Side : 2037-2041
Ling Ge1, Xiuchun Ge2, Yong Xu3, Kerang Zhang3, Jing Zhao4, Xin Kong4 1 Institutt for medisinsk psykologi, Shanxi medisinsk høyskole for videreutdanning, Taiyuan 030012, Shanxi-provinsen, Kina
2 Shanxi kardiovaskulær sykehus, Taiyuan 030024, Shanxi-provinsen, Kina
3 Institutt for psykiatri, Første sykehus i Shanxi Medical University, Taiyuan 030001, Shanxi-provinsen, Kina
4 Høgskolen for humaniora og samfunnsvitenskap, Shanxi medisinsk universitet, Taiyuan 030001, Shanxi-provinsen, Kina
LINK TIL ABSTACT
Resultatene av den nåværende undersøkelsen av ERP i individer som lider av IAD var i samsvar med funnene fra tidligere studier av annen avhengighet [17-20]. Spesifikt fant vi redusert P300 amplitude og lengre P300 latency hos individer som utviser vanedannende atferd sammenlignet med sunne kontroller. Disse resultatene støtter hypotesen om at lignende patologiske mekanismer er involvert i ulike avhengighetsatferd.
FRA KONKLUSJONEN
Resultatene av den nåværende undersøkelsen av ERP i individer som lider av IAD var i samsvar med funnene fra tidligere studier av annen avhengighet [17-20]. Spesifikt fant vi redusert P300 amplitude og lengre P300 latency hos individer som utviser vanedannende atferd sammenlignet med sunne kontroller. Disse resultatene støtter hypotesen om at lignende patologiske mekanismer er involvert i ulike avhengighetsatferd.
Flere tidligere studier har fokusert på foreningen mellom IAD og P300, rapportering av reduserte P300 amplituder [11, 20]. I kontrast observert vi ikke en signifikant P300 amplitude reduksjon i den foreliggende studien. Imidlertid fant vi at langvarig P300 latenstid var assosiert med IAD, i samsvar med en tidligere studie [20]. Selv om klare konklusjoner ikke kan trekkes med hensyn til P300 amplitude-avviket, kan prøvestørrelse og statistisk kraft ha spilt en stor rolle. Den nåværende studien undersøkte en relativt stor prøvestørrelse (n = 38), systematisk rekruttering og strenge ekskluderingskriterier for diagnostisering av IAD. De nåværende funnene kan således være mer statistisk pålitelige enn de tidligere studier, men skal fortsatt tolkes med forsiktighet. På den annen side kan deltakerens alder også ha påvirket resultatene. Alle individer i vår prøve var middelaldrende menn (gjennomsnittlig alder av IAD-deltakere: 32.5 ± 3.2 år, gjennomsnittlig alder av kontroller: 31.3 ± 10.5 år), mens en yngre prøvepopulasjon ble undersøkt i den tidligere studien av Yu et al [11] (gjennomsnittlig alder av IAD-emner: 22.0 ± 0.9 år, gjennomsnittlig alder av kontroller: 22.0 ± 0.7 år). Det er mulig at oppmerksom ressursallokering av kognitiv behandling er av større betydning i utviklingen av IAD hos eldre mennesker sammenlignet med yngre mennesker.
Et annet stort funn av den foreliggende studien var at den opprinnelig forlengede P300 latency hos personer med IAD redusert betydelig etter CBT. Med tanke på mangel på studier på IAD, inkludert behandling og oppfølging, bør sammenhengen mellom P300 latency og IAD behandling i vår prøve tolkes med forsiktighet. Ytterligere undersøkelser bør utføres for å replikere dette funnet ved hjelp av større utvalgsstørrelser og andre behandlingstyper. P300-latens anses å gi et mål for oppmerksom ressursallokering [21], og forlengelse av denne ERP-komponenten er blitt diskutert som en indeks for neurodegenerative prosesser som påvirker callosal størrelse og effektiviteten av interhemisferisk overføring [22-23]. De nåværende funnene tyder på at personer med IAD kan ha problemer med hastigheten på oppfatning og kognitiv behandling av auditiv stimuli. På grunn av den begrensede kunnskapen om kognitiv funksjon i IAD er det for øyeblikket vanskelig å identifisere de potensielle mekanismer som ligger til grund for effekten av P300 latens.
Tidligere studier har rapportert at P3 representerer en familie av relaterte, men dissocierbare komponenter, inkludert "Novelty" P3a og "Target" P3b [24-25]. P3a representerer en automatisk orienteringsrespons på roman eller ellers fremtredende stimuli [24, 26]. P3b er vanligvis knyttet til frivillig oppmerksomhet og oppdatering av arbeidsminne [27]. I den foreliggende studien ble det ikke funnet korrelasjoner mellom P3a og P3b latens og IAD, men også med effekten av CBT. Derimot ble det ikke funnet noen foreninger med N1- og P2-komponentene. Mens N2-komponenten ikke var korrelert med effekten av CBT, var den assosiert med IAD. Samlet sett viste disse funnene at underskudd i kognitiv funksjon assosiert med IAD ikke er relatert til valg og oppmerksomhet til nye stimuli (N1 og P2). IAD ser ut til å involvere svar på nye stimuli (P3a), arbeidsminne (P3b) og bevisst gjenkjenning (N2). Videre kan en del av den kognitive funksjonen bli bedre gjennom kortvarig psykologisk inngrep. Disse foreløpige funnene er tydelig spekulative i dag og krever ytterligere bekreftelse i fremtidige studier.
Oppsummert ble det vist at en langvarig P300-latens var assosiert med IAD. Denne forlengede P300 latency reduserte til normale nivåer etter et tre måneders CBT-program. Disse funnene indikerer at underskudd i kognitiv funksjon kan være involvert i IAD, og at disse kan forbedres ved klinisk psykologisk behandling. Ytterligere studier som undersøker denne foreningen er nødvendig for å replikere dette funnet i forskjellige aldersprøver, og med en større prøvestørrelse.
;