Studier: Timer til bruk ikke korrelert med avhengighet

Se på pornografiske bilder på Internett: Rolle av seksuelle arousal vurdering og psykologisk-psykiatriske symptomer for bruk av Internett Sex-nettsteder Overdreven (2011)

Resultater indikerer at selvrapporterte problemer i det daglige livet knyttet til seksuelle seksuelle aktiviteter på Internett ble spådd av subjektive seksuelle opprørsklassifiseringer av pornografisk materiale, global alvorlighetsgrad av psykologiske symptomer og antall sexprogrammer som brukes når de er på internetteksesider i det daglige livet, mens tiden brukt på nettsteder for Internett-sex (minutter per dag) ikke bidro vesentlig til forklaring av variansen i IATsex-poengsummen. Vi ser noen paralleller mellom kognitive og hjernemekanismer som potensielt bidrar til vedlikehold av overdreven cybersex og de som er beskrevet for personer med rusavhengighet

Seksuell spenning og dysfunksjonell behandling Bestem cybersexavhengighet hos homoseksuelle menn (2015)

Cybersex-avhengighet (CA) er mest undersøkt hos heterofile menn. Nyere funn har vist en sammenheng mellom CA-alvorlighetsgrad og indikatorer på seksuell eksitabilitet, og at mestring ved seksuell atferd formidlet forholdet mellom seksuell eksitabilitet og CA-symptomer. Målet med denne studien var å teste denne meklingen hos et utvalg homofile menn. Sytti homofile menn ble kartlagt online. Spørreskjemaer vurderte symptomer på CA, følsomhet for seksuell eksitasjon, pornografi bruker motivasjon, problematisk seksuell atferd, psykologiske symptomer og seksuell atferd i det virkelige liv og online. Dessuten så deltakerne på pornografiske videoer og indikerte sin seksuelle opphisselse før og etter videopresentasjonen. Resultatene viste sterke sammenhenger mellom CA-symptomer og indikatorer på seksuell opphisselse og seksuell eksitabilitet, mestring etter seksuell atferd og psykologiske symptomer. CA var ikke assosiert med offline seksuell atferd og ukentlig brukstid for cybersex. Mestring ved seksuell atferd formidlet delvis forholdet mellom seksuell eksitabilitet og CA. Resultatene er sammenlignbare med de som er rapportert for heterofile menn og kvinner i tidligere studier og er diskutert på bakgrunn av teoretiske forutsetninger fra CA, som fremhever rollen som positiv og negativ forsterkning på grunn av bruk av cybersex.

Problematisk spillspill: Diagnostisk verdi av å spille motiver, lidenskap og spilltid hos menn (2015)

Abstrakt:

Internett-spillsykdom er for øyeblikket oppført i DSM - ikke for å diagnostisere en slik lidelse, men for å oppmuntre til forskning for å undersøke dette fenomenet. Selv om det fremdeles er tvilsomt om Internet Gaming Disorder eksisterer og kan bedømmes som en form for avhengighet, er problematisk spill allerede undersøkt for å forårsake problemer i dagliglivet. Tilnærminger som prøver å forutsi problematiske tendenser i digital spill har hovedsakelig fokusert på spilletid som et diagnostisk kriterium. Motiver for å engasjere seg i digital spill og obsessiv lidenskap for spill har imidlertid også blitt funnet å forutsi problematisk spill, men har ennå ikke blitt undersøkt sammen. Denne studien tar sikte på (1) å analysere om obsessiv lidenskap kan skilles fra problematisk spill som separate konsepter, og (2) å teste motiv for spill, lidenskap og spilletid for deres prediktive verdier for problematiske tendenser. Vi fant (N = 99 hanner, Alder: M = 22.80, SD = 3.81) at obsessive lidenskap konseptuelt kan skilles fra problematisk spill. I tillegg antyder resultatene at sammenlignet med utelukkende nedsenking av spilletid som spillmotiv og obsessiv lidenskap har tilført prediktiv verdi for problematisk spill. Implikasjonene fokuserer på å utvide kriteriene for å diagnostisere problematisk spill.

I denne studien ble spillmotiver, lidenskap for spill samt spilletid analysert som prediktorer for problematisk spill. Resultatene våre viste at fordypning som motiv og obsessiv lidenskap for spill har betydelig prediktiv verdi for problematisk spill mens spilletid bare hadde betydelig innflytelse på problematisk spill hvis de ble brukt som enkelt prediktor. Når det gjelder utvikling av fremtidige diagnostiske instrumenter, bør motivspill og lidenskap diskuteres som kriterier.

Omformere videospill og avhengighet av internettbruk: Empirisk tverrnasjonal sammenligning av tung bruk over tid og avhengighetsskala blant unge brukere (2014).

Avhengighet. 2015 Oct 9. doi: 10.1111 / add.13192.

Baggio S¹, Dupuis M², Studer J³, Spilka S⁴, Daeppen JB², Simon O⁵, Berchtold A^1,⁶, Gmel G^3,^7,^8,⁹.

Bakgrunn og formål:

Evidensbaserte og pålitelige tiltak for vanedannende lidelser er nødvendige i generelle befolkningsbaserte vurderinger. En studie antydet at tung bruk over tid (UOT) skulle brukes i stedet for selvrapportert avhengighetsskala (AS). Denne studien sammenlignet empirisk UOT og AS angående videospill og internettbruk, ved bruk av assosiasjoner med komorbide faktorer.

DESIGN:

Tverrsnittsdata fra 2011 franske ESCAPAD-undersøkelse; tverrsnittsdata fra 2012 Swiss [e-postbeskyttet] studere; og to bølger av langsgående data (2010-2013) fra den sveitsiske longitudinelle kohortstudien om risikofaktorer for stoffbruk (C-SURF).

INNSTILLING:

Tre representative prøver fra den generelle befolkningen av franske og sveitsiske ungdommer, og unge sveitsiske menn, henholdsvis i alderen rundt 17, 14 og 20.

DELTAKERE:

ESCAPAD: n = 22,945 (47.4% menn); [e-postbeskyttet]: n = 3,049 (50% menn); C-SURF: n = 4,813 (grunnlinje + oppfølging, 100% menn).

MÅLINGER:

Vi vurderte videospill / Internett UOT (ESCAPAD og [e-postbeskyttet]: antall timer brukt på nettet per uke, C-SURF: latent poengsum for tidsbruk på spilling / bruk av Internett) og AS (ESCAPAD: Problematic Internet Use Questionnaire, [e-postbeskyttet]: Internet Addiction Test, C-SURF: Gaming AS). Komorbiditeter ble vurdert med helseutfall (ESCAPAD: evaluering av fysisk helse med en enkelt vare, selvmordstanker og avtale med en psykiater; [e-postbeskyttet]: WHO-5 og somatiske helseproblemer; C-SURF: SF12 og MDI).

FUNN:

UOT og AS var moderat korrelert (ESCAPAD: r = 0.40, [e-postbeskyttet]: r = 0.53, og C-SURF: r = 0.51). Assosiasjoner av AS med komorbiditetsfaktorer var høyere enn for UOT i tverrsnitt (AS: 0.006 ≤ | b | ≤ 2.500, UOT: 0.001 ≤ | b | ≤ 1.000) og langsgående analyser (AS: 0.093 ≤ | b | ≤ 1.079 , UOT: 0.020 ≤ | b | ≤ 0.329). Resultatene var like på tvers av kjønn i ESCAPAD og [e-postbeskyttet] (menn: AS: 0.006 ≤ | b | ≤ 0.211, UOT: 0.001 ≤ | b | ≤ 0.061; kvinner: AS: 0.004 ≤ | b | ≤. 155, UOT: 0.001 ≤ | b | ≤ 0.094).

KONKLUSJON:

Målingen av tung bruk over tid (UOT) fanger opp deler av vanedannende videospill / Internett-bruk uten å overlappe i stor grad med resultatene av måling ved selvrapportert avhengighetsskala (AS). Måling av vanedannende videospill / Internett-bruk via selvrapportert AS forholder seg sterkere til komorbiditetsfaktorer enn tunge UOT.

Denne artikkelen er beskyttet av opphavsrett. Alle rettigheter reservert.