Jeg følte at jeg skulle skrive denne rapporten, men jeg vil verken oppmuntre deg eller gi deg nyttige tips om reisen din. Men det er tross alt noe innblikk og mitt synspunkt.
Jeg begynte å onanere da jeg var 11 eller 12. Jeg er 20 nå, noe som gir 9 år med onanering. Mesteparten av tiden daglig - en eller to ganger om dagen. Noen ganger enda mer. Først var det ganske rart. Jeg startet onani som et eksperiment (vi kan gjøre ganske interessante ting med kroppene våre, ikke sant?), Så fikk jeg kroken. Jeg pleide å le av folk som ikke kunne kontrollere seg selv. Tross alt onanerte jeg bare 3 ganger om dagen når jeg ble vekket og bare hjemme, ikke sant? Forhåpentligvis ble jeg ikke avhengig av porno. Først hadde jeg ikke datamaskin, og dermed var tilgangen min til porno åpenbart begrenset. Da jeg fikk datamaskinen, hadde jeg vanskelige tider med å finne porno som jeg ville være glad for å onanere. Jeg var kresen, vet du ... Til slutt gadd jeg ikke å lete etter det, jeg klarte bare til min levende fantasi. Jeg tror at jeg kunne ha blitt hekta på porno med tiden. Jeg så på porno ganske sjelden, men min smak ble ... kinky. Merkelig. Uansett sluttet jeg det helt med onani, og jeg savner det ikke.
På et tidspunkt i livet oppdaget jeg nysgjerrige ting (selvsagt logisk, skjønt). Da jeg avsto fra onani en stund (la oss si - 5 til 7 dager), var det mer behagelig å rykke av. Men å avstå «så lenge» fra å fapping var ikke lett. Og det var ikke helt riktig, men bekymret meg ikke så mye. Jeg la merke til det faktum og kom tilbake til virksomheten min, altså onanering. Senere fikk jeg en ide - "Jeg vil slutte å onanere og begynne å ha sex!". For din rekord var jeg ekstremt mislykket med jenter, ganske antisosialt (eller sosialt vanskelig, avhengig av humør) og frustrert på grunn av det. Denne korte perioden med avholdenhet hjalp ikke til det problemet, men jeg la merke til en annen interessant ting - jeg hadde faktisk lyst til å snakke med jenter, til kolleger, å gjøre noe mer enn vanligvis. I boner er det kraft! Jeg glemte det også, men med tiden ble jeg lei av onani. Det var kjedelig, kjedelig, virket meningsløst (og trodde jeg). Jeg begynte å tåle lengre og lengre perioder uten den. Det virket rett. Kort tid oppdaget jeg / R / NoFap, les om rare mennesker som avsto fra onani (jeg var stolt wanker, til tross for ulempene jeg opplevde) og bestemte meg for å prøve det seriøst. Nå er jeg her, 10 måneder senere, med mer enn 100 dager NoFap, og jeg føler meg bra med det.
Hva har da endret seg? Jeg har opprinnelig lagt merke til noen av fordelene, men likevel ble de litt bleke, pluss at jeg ikke er sikker på hvilke som er et resultat av NoFap og som nettopp skjedde under reisen min, på grunn av mine handlinger, miljøendring osv.
Jeg lærer ting om meg selv og andre mennesker i en forbløffende hastighet. NoFap er en slags øyeåpner. Jeg tenker mye tydeligere. Jeg ble konfrontert med mange illusjoner om meg selv eller omverdenen, og jeg oppdager fortsatt nye. Det er vanskelig å svelge vanligvis.
Ble jeg mer omgjengelig? Nei. Vel, liksom. Jeg er mye bedre i småprat og er ikke redd for folk. Jeg bodde året på studenthjem, så hvordan kunne jeg ikke være litt mer sosial? Men jeg føler at jeg er enda mer introvert, jo hardere jeg presser. Jeg liker mennesker generelt, men noen ganger tåler jeg dem ikke. Jeg foretrekker selskap av dyr og planter. Jeg er glad for det.
Jeg er ikke betydelig bedre med kvinner. Jeg lærer hele tiden, men enn si teori, jeg har ingen suksesser på dette feltet. Jeg er sterkt blokkert. Jeg vet hva jeg skal gjøre, jeg gjør det ganske bra, men på et tidspunkt gir jeg vanligvis uten noen åpenbar grunn. Uansett ga jeg opp å prøve i sommer. Jeg er lei av å tenke på mine mulige handlinger. Jeg tilbringer helligdager i hjembyen min, som er dritt, og jeg skal ikke gjøre mer enn bare å lese, trene og se filmer. Periode!
Jeg begynte med noen nye vaner i år - løping, meditasjon og til og med Hvis jeg ikke er veldig konsistent, har jeg ikke gitt opp dem. Jeg prøver også å trene, men det er vanskelig for meg å gjøre det regelmessig. I tillegg har jeg foreløpig ikke tilgang til treningsstudioet, så jeg må være kreativ. Å løpe er en god ting. Det setter humøret mitt. Av min erfaring vet jeg at jeg blir sutrende når jeg ikke løper en gang en stund.
Jeg fremdeles raser procrastinator. Jeg prøver å bekjempe det, men utsettelse er tøff skapning. NoFap vil ikke magisk fikse ting i livet mitt.
jeg kan være litt mer motivert men det er ikke nok.
Jeg er litt lykkeligere generelt. Hva mer, jeg er ikke så humørsyk jeg pleide å være før. For eksempel tåler jeg avvisning mye lettere enn jeg pleide å gjøre. Når jeg tenker på det, kommer jeg til konklusjonen at jeg burde innlemme flere aktiviteter da jeg fremdeles var i fase med økt motivasjon. Det ville være lettere å fortsette dem. Å starte noe nå vil være så vanskelig som det alltid var for meg. Men det er tross alt greit ... Jeg er glad for at jeg startet denne reisen. Jeg trenger ikke onani for noe, og dette var flott eksperiment, som jeg vil fortsette, nå som en del av livet mitt.
LINK - Over 100 dager rapport.
by dampstrøm
;