Jeg har kommet meg til 100 dager, og på mitt første forsøk. Begynnelsen kom etter at jeg nettopp hadde sett Ted Talk: The Great Porn Experiment på Youtube og ble øyeblikkelig avsky over det jeg hadde gjort med meg selv så lenge. Enda viktigere var at jeg ble enormt inspirert til å gjøre en endring som ville bedre livet mitt.
Dagen etter, november 3, 2013, startet jeg kald kalkun og så meg aldri tilbake.
Jeg er ikke en stor forfatter, men jeg håper jeg kan belyse hvordan jeg føler meg etter over 3 måneder uten PMO. Jeg er mer bevisst og engasjerende sosialt, med alle. Jeg gjør det til et poeng å se kvinner mer i blikket, og gjett hva, jeg legger endelig merke til at disse kvinnene viser meg oppmerksomhet. Nå tenker jeg bare på hvor mange muligheter jeg vil ha fremover, nå som jeg har kommet meg ut av min egen måte. Sjenanse og utrygghet kan gjøre det vanskelig å se hva som skjer rundt deg, og jeg tror porno mangedoblet de små sosiale utfordringene jeg allerede sto overfor.
Jeg føler meg også MYE sunnere ... der nede. Jeg våkner med en sterk ereksjon hver morgen. Jeg føler at jeg gjorde det da jeg var i tenårene og tidlig på 20-tallet (jeg er 31). Tilliten til at jeg kunne bruke denne tingen og bruke den godt er der, jeg trenger bare mitt første prøveemne, haha. Jeg har gått ut og møtt flere mennesker og flere kvinner. I november og desember bestemte jeg meg for å bli og "helbrede", også jeg trengte å spare penger, så januar er egentlig den første måneden jeg gikk ut og sosialiserte meg. Jeg har hatt muligheter, hatt noen i helgen, men jeg har alltid vært litt kresen og har ikke kapitalisert ennå. Denne helgen er jeg på vei til Vegas skjønt, så jeg tenker at det kanskje vil endre seg :).
Det skjedde et par ting da jeg begynte som jeg føler at jeg bør ta med. Først holdt jeg den bærbare datamaskinen min ut av soverommet mitt, og slettet hele samlingen min av datamaskinen min. Deretter ble huset vårt innbrutt og den bærbare datamaskinen min ble stjålet (velsignet i forkledning? Haha), og jeg har ikke kjøpt en ny. Så det gjorde det litt lettere, selv om jeg fortsatt har en iPhone. Den første uken var den tøffeste! Men det ble lettere etter det. Nå føler jeg ganske mye på samme måte som for en måned siden. Jeg har fremdeles lyst til PMO, faktisk bare her om dagen, jeg tenkte på en scene fra en av favorittvideoene mine mens jeg bare satt på sofaen og så på OL sammen med romkameratene mine. Jeg tror en del av det er å vite at jeg ikke kan gjøre noe, og det er derfor det "noe" jeg tenker på.
Jeg trodde at trangen til PMO etter 100 dager ville ha avtatt mye mer enn i mine tidligere uker, men det føles fortsatt veldig levende. Kanskje det alltid vil, eller i det minste til jeg liker sex regelmessig. Men jeg er ok med det, det er tøft, men jeg takler det, og det kommer ikke til å endre fokuset mitt. PMO-ing er flat-out dårlig, for hjernen din og for livet ditt generelt. Den erkjennelsen gir meg motivasjonen til ikke å delta i PMO. Å gå tilbake til det jeg var, er skumlere enn tanken på å aldri nyte porno igjen. Jeg vil leve det beste livet jeg kan, vi har bare ett, og så skal jeg ikke gjøre noe i dette livet som vil ha en negativ effekt på at jeg når målene mine. Målet med å møte en utrolig kvinne og bli forelsket.
Jeg har hatt flere drømmer (noen mareritt) der jeg prøver å avstå fra å se porno. Noen ganger lar jeg være, noen ganger gjør jeg ikke det. Og så våkner jeg og takker de heldige stjernene mine at det bare var en drøm. Det ser ut til at jeg har en kamp i tankene når jeg sover, hvor alt seksuelt er noe jeg ikke burde tenke på. Jeg håper snart at jeg kan skille sex med en ekte kvinne og porno i drømmene mine. Jeg får vite når drømmen er normal, for de jeg har er veldig pornolignende, latterlige møter med flere kvinner samtidig. Som pleide å være mine favoritt ting.
En av de beste delene av dette er å vite at jeg har den sterke viljestyrken jeg alltid visste at jeg hadde. Jeg har alltid lurt på om jeg hadde en avhengighet (aldri hatt en), kunne jeg avstå og komme meg. Det føles godt å vite at jeg kan.
Jeg er spent på fremtiden, jeg føler at jeg har gitt meg selv verktøyene for å lykkes.
PS Tusen takk til alle som skriver sine erfaringer her. Når jeg har stunder av kamp kommer jeg hit og leser andres tanker, og det hjelper enormt. Å vite hvordan andre mennesker føler hjelper med å validere dine egne tanker, og gir håp for fremtiden. Dette fellesskapet er inspirerende. Vi prøver alle å forbedre oss selv, og det i seg selv er noe å være stolte av.
LINK - 100 dager, hvordan jeg har det og hva jeg har lært
by 3nov13MP
;