av Gert Martin Hald
Artikkel publisert på nettet: 14 MAY 2015
J Sex Med 2015; 12: 1140-1141
Overraskende, med tanke på potensiell klinisk relevans, har svært få studier forsøkt å undersøke forholdet mellom pornografiforbruk og vanlige seksuelle dysfunksjoner og problemer (i det følgende referert til som "seksuelle vanskeligheter"). Når de har gjort det, har de anvendte designene hovedsakelig vært case study design eller fokusgruppe design og metoden for datainnsamling kvalitativ. Alternativt har personlige eller kliniske erfaringer blitt benyttet. Selv om det er viktig, kan slike studier og erfaringer alene ikke bli båret på effekter av forbruket av pornografi. Studien fra Landripet og Stulhofer tilbyr derfor en lang og verdifull kryss-kulturell begynnelse på den kvantitative utforskningen av foreninger mellom pornografiforbruk og seksuelle vanskeligheter.
Mer generelt reflekterer elementene i studiet av Landripet og Stulhofer kritiske problemer i forskning om pornografi. For det første utgjør prøven mest sannsynlig en ikke-sannsynlig prøve. Dette er karakteristisk for mye av den tilgjengelige undersøkelsen om pornografi i dag [1]. Dette problemet kan noe oppveies ved å inkludere korte, gyldige og pålitelige tiltak for pornografisk forbruk i fremtidige store befolkningsbaserte nasjonale studier om seksualitet og seksuell adferd. Tatt i betraktning prevalensraten av pornografiforbruk og frekvensen hvor pornografi forbrukes, særlig blant menn, virker dette både svært relevant og høytid.
For det andre finner studien bare en signifikant tilknytning mellom pornografiforbruket og resultatene som studeres (dvs. erektil dysfunksjon) og understreker at størrelsen (størrelsen) av dette forholdet er liten. Men i pornografisk forskning kan tolkningen av "størrelse" avhenge så mye av karakteren av utfallet som studeres som størrelsen på forholdet som er funnet. Følgelig, hvis resultatet skal betraktes som "tilstrekkelig skadelig" (f.eks. Seksuell aggressiv atferd), kan selv små effektstørrelser ha betydelig sosial og praktisk betydning [2].
For det tredje retter studien ikke på mulige moderatorer eller mediatorer av forholdene som studeres, eller er det i stand til å bestemme årsakssammenheng. I økende grad blir det i pornografisk forskning oppmerksom på faktorer som kan påvirke størrelsen eller retningen av forholdene som studeres (dvs. moderatorer), samt de veier som en slik innflytelse kan komme til med (dvs. mediatorer) [1,3]. Fremtidige studier av pornografiforbruk og seksuelle vanskeligheter kan også ha nytte av inkludering av slike fokuser.
For det fjerde antyder forfatterne i sin avsluttende uttalelse at en rekke faktorer er mer sannsynlig relatert til seksuelle vansker enn pornografiforbruk. For å bedre vurdere dette, så vel som det relative bidraget til hver av disse variablene, kan det anbefales bruk av omfattende modeller som er i stand til å omfatte både direkte og indirekte forhold mellom variabler som er kjent eller antatt å påvirke utfallet [3].
Samlet gir studiet av Landripet og Stulhofer første og en interessant tverrkulturell og kvantitativ innsikt i mulige foreninger mellom pornografiforbruk og seksuelle vanskeligheter. Forhåpentligvis kan sammenlignbare fremtidige studier bruke dette som en stein for å fremme forskningen på forhold mellom pornografiforbruk og seksuelle vanskeligheter blant både menn og kvinner.
Gert Martin Hald, Institutt for folkehelse, Københavns Universitet, København, Danmark
Referanser
1 Hald GM, Seaman C, Linz D. Seksualitet og pornografi. I: Tolman D, Diamond L, Bauermeister J, George W, Pfaus J, Ward M, red. APA-håndbok for seksualitet og psykologi: Vol. 2. Kontekstuelle tilnærminger. Washington, DC: American Psychological Association; 2014: 3–35.
2 Malamuth NM, Addison T, Koss M. Pornografi og seksuell aggresjon: Er det pålitelige effekter og kan vi forstå
dem? Annu Rev Sex Res 2000;11:26-91.
3 Rosenthal R. Medievold, usosial atferd og de sosiale konsekvensene av små effekter. J Soc Issues 1986; 42: 141–54.
;
